Jeg har brukt mange år på å tilegne meg et spesialisert sett ferdigheter innen fjellturisme. Det startet som en drøm på en speidertur til Østerrike tilbake når jeg var 9 år gammel.
Å drive med fjellturisme er hardt. Det er en profesjonell oppofring fordi det ikke mange muligheter i et veldig nisjemarked... Men det kan en jo ikke la seg stoppe av. Jeg tror på, at bransjen trenger mer spesialisert kunnskap i alle ledd, og jeg tar på meg det komersielle organisatoriske arbeidet med å skape bærekraftige fjelldestinasjoner.
Å lede i reiselivsbransjen er som å være politiker. Det skyldes, at en destinasjon er en kommersiell ekvivalent til et lokalsamfunn, som består av mange forskjellige meninger og holdninger. Grunnen til, at jeg drar denne sammenligningen er, at motsatt en linjeorganisasjon, så består reiselivet av mange uavhengige underleverandører. Det vil si, at en ikke har top-down kontroll og styringsrett overfor disse, men snarere skal lede et tilnærmelsesvis flat organisasjonsstruktur.
Handler i høy grad om å se destinasjonen som helhet. Hvordan spiller omdømme, storytelling, markedsføring, infrastruktur, produkt-/tjenestetilbud, FLP, kjerneprodukt + omgivelsene, ressursforvaltning, sikkerhetspersonell og mange flere på lag for å skape og produsere opplevelser. Alt dette utgjør sluttproduktet, som kunden betaler for.
Når du tenker på ordet innovasjon så tenker du sikkert først og fremst på teknologi. Og det er da også sant, at mye innovasjon går på teknologi. Men det er plass for mye innovasjon ute i den fyiske verdenen også. Innovasjon i måten reiselivsaktører organiserer seg og jobber sammen på. Innovasjon i måten tjenester blir produsert og levert. Det er mye som kan forbedres og optimaliseres.
Destinasjonsutvikling
Destinasjonsledelse
Innovasjon
Bærekraft
Innleie
