Synspunkt
Jeg drømmer om en bransje der produktet er et stadig voksende utvalg personligheter og som ikke er standardisert og masseprodusert. En bransje der variasjon og diversitet er foretrukket - ja, tør jeg si, feiret. For det er akkurat det reiselivet i sin grunn-essens er... Dynamisk, flytende, uten fast oppskrift!
Et reiselivsprodukt er skreddersydd og tilpasset individets (kundens) forutsetninger, tidligere erfaring, psykologi, interesser, foretrukne læringsmetode osv, osv. I vår bransje forteller vi historier på den ene eller andre måten. Det er ikke uten grunn at Pine og Gilmore (1999) har blitt kjent for å si om servicenæringer at: “jobb er teater og alle bedrifter [er] en scene” (fritt oversatt).
Forskjellen på teater og reiselivsbransjen er at i reiselivsstykket er gjesten hovedpersonen i historien, som ikke ennå er skrevet. Historien blir skrevet etterhvert som den utspiller seg. Opplevelsesprodusenten er regissøren og destinasjonen er kulissene.
I det kommersielle reiselivet betaler du for å være hovedpersonen i et stykke, som du ikke ennå kjenner historien til. Og du betaler som oftest på forhånd.
Som med enhver fengende fortelling, går hovedpersonen gjennom en følelsesmessig berg- og dalbane. Det er gjenkjennelig og det er akkurat derfor at det er fengende. Hvis en skal produsere en fengende fortelling live og improvisert, så må en legge til rette for nettopp dette med med- og motgang, hjelpere og fiender, osv. Jo flere autentiske elementer av dramaturgi en klarer å inkorporere, jo mer episk blir opplevelsen (o.k.s. historien).
Det er prinsippet om samskaping. Her blir produktet produsert og konsumert på en og samme tid.
For systemtenkere og folk fra klassisk linjeproduksjon må dette være et mareritt. Hvordan kan en gjøre business uten å vite presist hva en skal produsere, hvor produktet skal leveres + produseres, samt å kunne forutsi nøyaktig når produksjonen skal pågå. En kan jo ikke ha ferdigprodukter lagerført på hyllene. For ikke å nevne marerittet det må være for en tradisjonell CPO (i.e. Chief Procurement Officer), som skal sikre seg tilgang på en av de viktigste råvarene i produksjonen - humankapitalen.
Hvis verden kun var innrettet etter klassisk linjeproduksjon, så hadde ikke reiseliv som næring eksistert... Men det er i grunn ikke så langt unna at det er sannheten.
Det er lett å forstå hvorfor så mange ikke orker å bry seg med profesjonalisering og heller satser på at det får holde med ufaglærte sesongansatte. De kan være nokså flinke og ha et naturlig servicetalent, men jeg har ennå å møte noen som klarer helt å se rollen sin i det store systematiske bildet som ligger i ordet destinasjon. Det finnes selvfølgelig de, som har fått en god intern-opplæring av faglige overordnede. Det som heter uformell kompetanse. Det er da noe som krever faglighet og tilgjengelige ressurser fra ledelsen. Det er ikke tilfellet mange plasser, dessverre.
En trend i bransjen er helt å forsøke å kutte variabelen som heter humankapital, og heller overlate gjestene til seg selv. Da får man bare servert en hvit brownie med hverken kakao eller sjokolade. Jeg begrunner dette med at kultur er en stor del av de fleste reiselivsprodukter. Kultur er noe menneskeskapt, og vi reiser for å oppleve andre steder, andre måter å leve på, gjøre ting på, tenke på. Altså er reiseliv i de fleste tilfeller et møte mellom mennesker.
Et teaterstykke uten skuespillere hadde fort blitt litt kjedelig og langtrukkent, spør du meg.
Vi ser allerede tegn på at utviklingen går i den retningen. Det er for eksempel færre og færre destinasjoner med offisielle fysiske turistkontorer. Det er tilfellet i Rauma, som så mange andre steder, og det er synd og skam.
Når en opererer i en konjunkturutsatt bransje og ser frem til et halvt år uten næringsinntekt, så skal det godt gjøres å ansette spesialiserte fagpersoner.
Jeg vet ikke. Jeg liker folk og synes ikke en kan si at det finnes et reiseliv uten. Ta dette som en liten kommentar til utviklingen.
Ønsker deg en fin dag videre. Forhåpentlig møter du noen spennende, nye folk som inspirerer deg.
Fredrik i DMO Spesialisten.
